Ikke så mye å finne på i Ísafjörður en regngrå mandag så da skal det handle om mat i dag, til både dyr og mennesker.
Først ut er nasjonalretten for tøffinger, nemlig Hákarl eller Haoukadl som det uttales. Islenderne har nemlig funnet ut at hvis man tar en Grønlandshai, som i utgangspunktet er giftig å spise, og lar den gjennomgå en bestemt gjæringsprosess og deretter lar den henge til tørk i 4-5 måneder, så får man et produkt som kan spises. Riktig nok skal det visst ha en særdeles utpreget og intens ammoniakk-lukt som ikke settes pris på av alle. Førstegangssmakere blir rådet til å holde seg for nesa første gang for å unngå brekninger. Det smaker visstnok bedre en det lukter. For mange er dette en slags manndoms (eller kvinndoms) prøve. Kjøpte et par stykker i dag som gudskjelov var vakumpakkede. De skal bli gaver til mine nærmeste venner i Norge (eller uvenner i etterkant?). Pakningen ser uskyldig nok ut:
Å spise Hákarl er selvfølgelig en god unnskyldning til å svelge det hele ned med islandsk Brennívin eller Svarti Dauði som det kalles på folkemunne:
Også kjæledyrene på Island må ha sitt og hundematen heter jo da selvfølgelig:
Mens kattematen selvfølgelig heter:
Artig at et vikingeskip er en del av illustrasjonen på pakningene!
Du verden...jeg visste ikke at det islandske språket var så intuitivt! Jeg så et et veiskilt fra Færøyene her en dag. Det var et 80-skilt med underteksten; I mesta lagi. Mao, fullt forståelig selv for en nordmann.-)
SvarSlettDau gjentaur deu bauri og ønskau deu fourtsatt god turi rundti på Islandur. Husk at eta matur hveur daug, og eun goud blaundingi auv biffur og fiskur